På denne siden skal vi forsøke og samle spørsmål og svar ang Bukkespranget Vann og Avløpslag SA og Bukkespranget Utbyggingselskap SA. Vi vet det blir mange spørsmål, og håper derfor du vil først benytte denne siden for mer informasjon. Om du ikke finner svar her, benytt gjerne skjema under for å sende oss ditt spørsmål.
Alle som har hytter, boliger og tomter på Stokkøya, Arøyene og Halveisholmene kan tegne seg for VA-prosjektet. Det legges opp til at det skal være mulig for alle å knytte seg til anlegget, selv etter at det er ferdig bygget og satt i drift. Kostnadene for å knytte seg til, vil imidlertid øke jo senere man velger å knytte seg til anlegget.
Alt arbeid og alle installasjoner som inngår i det felles VA-anlegget er VA-selskapets ansvar og skal utføres av entreprenører utpekt av VA-selskapet. Øvrige installasjoner i den enkelte hytte er en privat sak.
De som skal selge sin hytte eller tomt oppfordres til å orientere megler og kjøper om planene for etablering av et VA-selskap og tegne seg for tilknytning i tråd med oppgitte frister
Forutsetning for planleggingen av dette vannlaget og for framtidig kommunal godkjenning, er at alle hytter uansett holme i dette området, skal kunne knytte seg til det.
Larvik kommune oppgir på sine hjemmesider at kommunal årsavgift for vann og avløp for hytter i 2018, er kr 2521,- for vann og kr 3780, - for avløp.
Hva de vil være når vannlaget vårt er i drift i løpet av 2020, blir fastsatt av kommunestyret i forbindelse med kommunens årlige budsjettvedtak.
Kommunen vil kunne orientere ytterligere om dette under vårt informasjonsmøte 5. mai.
Årlige driftskostnader til drift av vårt anlegg på øyene som skal dekkes inn via årlig medlemsavgift, kan foreløpig bare være anslag basert på erfaringer fra andre vannlag. De varierer fra vannlag til vannlag. Kostnadene vil bl.a. omfatte serviceavtale på fellesanlegget, strømkostnadene, administrative kostnader m.m.
Kostnadene på serviceavtalen varierer med hensyn til hva som legges inn den. Vi vil vurdere å legge fram erfaringstall fra andre andre vannlag. Samtidig vil vi oppfordre medlemmer til å lese seg opp på hjemmesider fra andre vannlag som er tilgjengelig på nettet. Der vil også de årlige medlemsavgiftene framgå. Vi i styret har hatt god hjelp i vårt arbeid ved å lese om andres erfaringer.
Svaret på det er ja. ØPD/prosjektet vil være behjelpelig med å vurdere og gjennomføre alternative løsninger for strømforsyning hvis det ikke er lagt strøm til hytta. Dette vil det bli redegjort for i møte den 5. Mai.
Vi hadde opprinnelig lagt opp til at Medlemsavtalen skulle signeres og sendes inn. Men dette kan du slippe. Vi legger heller opp til at du leser Medlemsavtalen på Innmeldingssiden, og deretter aksepterer denne når du melder deg inn. Dette anses som bindende innmelding og forutsetter at du betaler andelsinnskuddet og senere andel av byggekostnadene.
Etter at vi valgte å gå videre med ett av de to firmaene vi fikk tilbud fra, har vi forhandlet om vilkår med ØPD. Forhandlingene på dette nivået er avsluttet og vil snart motta et forslag til totalentreprisekontrakt med ØPD – basert på Norsk Standard 8407.
Dette er fastpriskontrakt hvor leverandør påtar seg gjennomføringsansvar til fastsatt pris. Avtalen er regulert både med hensyn til betalingsplan i ly av framdriftsplan, forsikringer, garantier m.m.
Vi har allerede konsultert en dyktig entrepriseadvokat på enkelte forhold under forhandlingene, og han vil også foreta en gjennomgang av det endelige kontraktsforslaget før vi signerer. (Vi vil uansett ikke signere før vi har tilstrekkelig antall medlemmer. Dette er ØPD innforstått med.)
ØPD har for øvrig vist gjennomføringsevne innenfor fastsatt tid på alle sine tidligere prosjekter av denne art i skjærgården.
Spørsmål: På Siktesøya er det 88 hytter som har tilkoblet vann og avløp høsten 2016 og våren 2017. Kostnader PR. Enhet kr. 189 000. Fratrekk ca kr. 14 000. Totale kostnader PR. Enhet kr. 175 000. Hva er grunnen til at prosjektet på Våre øyer blir kr. 90 000 høyere. Det har sikkert sine naturlige årsaker, men hva?
Svar:
Det vi vet, er:
a) Siktesøya fikk kommunalt bidrag for infrastrukturen fra Bjørkøya til Siktesøya inkludert hoved- pumpestasjon.
b) Hyttene på Siktesøya ligger i hovedsak langs østre bremm og det vil si kortere lengder pr enhet
c) Stikkledningstraseer inkludert grøfter er i snitt 26 meter lengere pr enhet på Bukkespranget VA enn på Siktesøya.
d) Fellesledningstraseer inkludert grøft og sjøledninger er ca 35 meter lenger pr enhet på Bukkespranget VA enn på Siktesøya.
e) Det skal etableres 1 hoved-pumpestasjon pluss 2 stk overføringsstasjoner på Bukkespranget VA som Siktesøya slapp unna.
f) Arbeidet på Bukkespranget VA skal forgå på 5 øyer med frakt og rigg mellom hver.
Svar: Ja
Pr nå kan det ikke framskaffes presise tall på årlige driftskostnad for vårt vannlag fordi vi ikke vet hva dette vil innebære i kroner og øre. Men vi vet i store trekk hvilke kostnader dette vil omfatte. Dette vil bl.a. være
- strømkostnader inklusiv strømabbonement til drift av felles pumpestasjoner. Hvor mange felles pumpestasjoner vårt anlegg vil få, er ikke endelig avklart. Det vil avhenge av oppslutningen. Av den grunn vil heller ikke framtidig, samla strømforbruk på fellespumper kunne stipuleres i nevneverdig grad
- strømforbruk på vannledninger som ikke kan legges frostfritt. I utgangspunktet skal alt av felles ledningsnett legges frostfritt, men det kan være at det må gjøres avvik fra dette i forhold til trasevalg (som også er avhengig av hvor hyttene er som deltar i dette)
- årlig service på fellesanlegget (oppfølging av pumper og felles kummer) Her vil det bli innhentet anbud ved oppstart basert på de to forhold som er nevnt over
- regnskapstjenester og annen administrativ støtte/kjøp av tjenester. Dette er tjenester som det kan inngås årsavtale om hvis ønskelig.
- ekstern revisor hvis ønskelig/nødvendig
- andre administrative oppgaver/forhold som telefon, datatjenester, porto, leie av møterom til årsmøte, eventuell servering i forhold til dette ++
- avsetning til driftsbuffer og vedlikehold utover serviceavtalen
Erfaringsmessig er dette de vesentlige kostnadene som vi må håndtere i framtida av vannlaget. Dette blir ivaretatt gjennom den årlige medlemsavgiften/årsavgiften som fastsettes av medlemmene i hvert årsmøte etter innstilling fra det sittende styre.
Så lenge vi ikke klarer å beregne disse kostnadene nå, jmf forutsetningen over, så har vi forhørt oss hvordan dette kostnadsbildet ser ut i andre etablerte vannlag. Vår primære kilde for disse opplysningen er Grant Gundersen, en hytteeier og medlem av eget vannlag og en hyppig brukt prosjektleder for hytteeiere i andre vannlag under etablering vårt nærområde. Grant var tilstede på vårt første infomøte på Sydvesten og informerte der både om dette og om andre forhold. For øvrig har ØPD samt avdelingsleder ved kommunalteknikk i Porsgrunn kommune , Jan Tore Andersen, vært våre informanter.
Kostnadsnivået er veldig ulikt. Et vannlag har ikke innkrevd årsavgift de siste 8 årene. Forøvrig varierer dette fra så langt vi har bragt i erfaring, kr 1000 og opp mot kr 3000.
Hvorfor er dette så ulikt fra lag til lag?
Det komme an på hvordan vært enkelt vannlag velger gjennom årsmøtevedtak, å ivareta og forvalte sin driftsøkonomi utfra hvilke kostnader som er definert som fellesanliggende for Laget og hva den enkelte hytteeier må svare for av kostnader.
Det vannlag som har kr 0 i årsavgift gjør dette fordi årsmøte i dette vannlaget har bestemt at de innskudd og innbetalinger til vannlaget som nye deltagere må inn med for å knytte seg til anlegget i ettertid, skal gå til lagets årlige drift. For dem har det medført «gratis» årsavgift noen år nå.
I den andre «enden» så har vannlag bestemt gjennom årsmøtevedtak at det nye hytteeiere og deltagere betaler for å kjøpe deg inn i laget, skal tilbakeføres helt eller delvis til de som er i laget – en forholdsvis tilbakeføring til de eksisterende medlemmer.
Avsetning til og finansiering av framtidige investeringer og vedlikehold, vil hvert enkelt vannlag mptte prioritere og velge i ly hva man opplever som sikker og god langsiktig drift. Igjen er det årsmøte som fastsetter strategi og nivå på dette. De ulike valgene/handlingsrom dette innebære for det enkelte vannlag, gjenspeiler seg i de årlige medlemsavgiftene som er nevnt over.
Oversikt over regnskap og budsjett er forbeholdt medlemmene av det enkelte vannlag. Noen vannlag har dette likevel åpent tilgjengelig på sine nettsider. Andre har det ikke. Vi anmoder den enkelte til å gjøre et enkelt google-søk på nettet på «vannlag». De av dere som ønsker å snakke med Grant om denne informasjonen vi har gitt, kan ta kontakt dem undertegnede for å få hans telefonnummer. ØPD og Elg Thunset er også tilgjengelig for informasjon.
Hva vet vi om driftssikkerheten til det utstyret vi gjør bruk av med tanke å avsetninger når disse pumpene en gang ryker? Vi har ikke mottatt informasjon fra andre vannlag her i området som sier at dette er utstyr som pr nå viser dårlig driftssikkerhet. Vi har også forespurt driftsansvarlig Jan Tore Andersen Porsgrunn kommune som ivaretar og følger opp de kommunale delene av anleggene og som har det samme driftsutstyret på øyene i Porsgrunn kommune. Han bekrefter at driftssikkerheten på det utstyr som nå er i bruk, er svært gode. Forutsetningen for den gode driftssikkerheten, er årlig service og vedlikehold i henhold til leverandøresn anbefalinger. Vi som er intiatiavtagere og for tiden utgjør styret i Bukkespranget vann og avløp, vil tro at et så stort vannlag som vi blir, bør sette av en betydelig framtidig driftsbuffer. I den grad denne hentes fra framtidige innbetalinger fra nye hytteeiere, eller hentes inn gjennom årlig «påslag» på årsavgiften, vil medlemmene i framtidige årsmøter måtte bestemme. Så langt vi har brakt på bane, så vil det la seg greit gjøre innenfor de det nivå som er omtalt tidligere.
Dette ble langt, men forhåpentligvis utfyllende nok. Oppsummert er det vannlagets årsmøter som etter innstilling fra styret som må fastsette årlige felles driftskostnader som grunnlag for medlemsavgift/årsavgift. Som dere ser er det mange forhold som påvirker denne avgiften. Det er medlemmene som selv som fastsetter dette i ly av hva kostnadsbilde faktisk er og ønske om avsetninger skal vi tenker er hensiktsmessig for vårt vannlag.
Styret i vannlaget setter stor pris på alle spørsmål som kommer og som kan belyse økonomiske og praktiske konsekvenser av å bli med i vannlaget. Vi søker å belyse dette så saklig og åpent som mulig basert på de fakta vi har. Vi håper at dette kan gi våre hyttenaboer tilstrekkelig grunnlag til å gjøre et valg. Et valg som hver og en må gjøre i ly av sin situasjon. Vi må ha respekt for alle disse valgene som gjøres, fordi det valget er riktige for den det gjelder når valget må tas. Vi håper at vi alle kan bidra til at hyttenaboen får anledning til å gjøre det valget som synes riktig for seg. Grunnlaget for det tror vi ligger i åpen og etterrettelig informasjon.
Det ønsker dette styret å bidra til så langt et vi makter. Er det noe du lurer på, så spør. Kanskje vi har et godt svar akkurat på det du lurer på, og vi kan dele dem med alle andre gjennom hjemmesida vår.
Ingen grunn til noe annet. Plassering av kablene vil bli gjort i samråd med offentlige myndigheter / Kystverket og bli merket etter anvisning fra dem med god informasjon til hytteeiere i sundet….
Larvik har utarbeidet en egen hyttetariff for vann og kloakk. Den er mindre enn hva de fastboende betaler. Eksakt gebyr for 2018 finer du i presentasjonen til Lavik kommune som ligger på hjemmesida vår. Dette gjelder for alle hytter i Larvik kommune uansett hvilken tilknytning de har for å få kommunalt Farrisvann og levert sitt avløpsvann sitt til kommunens nett og rensestasjoner
Dette tok vi opp første gang i vårt møte med Larvik kommune i august i fjor. Svaret var entydig nei med henvisning til at det ikke hadde vært i tråd med etablert praksis og vedtatte retningslinjer i Larvik kommune. Vi gjentok vårt spørsmål i et møte i overgangen februar/mars. Vi argumenterte da sterkt for hvorfor vi mente det var rimelig å forvente at kommunen bidrog i dette prosjektet med utgangspunkt i 3 særlige forhold:
- Dette handlet om vannsikkerhet for fastboende øyboere og innbyggere i Larvik kommune.
- Det var et særlig kostnadskrevende prosjekt
- Andre kommuners praksis
Svaret var fortsatt nei med samme henvisning som tidligere samt at en imøtekommelse av oss, ville medføre forskjellsbehandling. Vi oppfattet representanter fra Kommunalteknikk i Larvik kommune dithen at muligheten for at de så for seg at andre vannlag ville kreve tilsvarende vederlag i ettertid. Dette var det ikke budsjettmidler til. På vårt spørsmål om de kunne vurdere å legge fram en eventuell søknad fra oss til en politisk avklaring i nærmeste kommunal utvalg, var svaret nei.
Til sist tok vi dette opp i vårt forberedende møte når innhold og gjennomføringen på Farris Bad 5.mai ble drøftet. De hadde fortsatt ikke endret sin vurdering av saken. Vi ba dem svare dette opp i møtet den 5. mai, noe de også gjorde i sin gjennomgang.
Vår vurdering er at en endring av praksis i Larvik kommune i forhold til vårt prosjekt, er avhengig av en politisk vurdering og vedtak. Vår vurdering er at det vi ikke bør vente på en eventuell politisk avklaring inklusiv nødvendig saksbehandling. Særlig så lenge ikke administrasjonen ikke ønsker å reise en slik sak. Hva vi eventuelt kan få til i ettertid kanskje sammen med andre private vannlag, er en annen skål. Hvis noen der ute kan tenke seg å stille seg i spissen for en slik «aksjon», så er det bare å melde seg. Styret i Bukkespranget har forsøkt å finne løsninger og valgte i ly av vårt arbeid mot kommunen, å «få på beina» et vannlag uten økonomisk, kommunal medvirkning
Bukkespranget Vann og Avløpslag SA | Copyright © 2018